Tilstander som kan gi rett til stønad til tannbehandling

Hovedregelen er at personer over 20 år må betale tannlegeregningen sin selv, men det finnes 15 tilstander/tilfeller som kan gi rett til stønad til dekning av utgifter til tannbehandling etter folketrygdlovens regler.

Innledning

Som behandlende tannlege må du, på vegne av folketrygden, først vurdere om pasientens tilstand/tilfelle er en av tilstandene som ifølge regelverket kan gi rett til stønad.

Deretter må du vurdere hvilken behandling som er stønadsberettiget for den aktuelle tilstanden. I denne vurderingen inngå blant annet den nærmere beskrivelsen av tilstand/tilfelle og vilkår i regelverket, hvilke vilkår som er oppstilt for bruk av aktuelle takster og hvordan du må dokumentere stønadsretten før behandlingen starter og underveis.

Du må dokumentere vurderingene dine, og pasientjournalen skal inneholde alle relevante og nødvendige opplysninger.

Tannbehandlingen må være medisinsk nødvendig

Formålet med stønad fra folketrygden (Helfo) er å kompensere helt eller delvis for nødvendige utgifter til helsetjenester ved blant annet sykdom, skade og lyte. Det gis ikke stønad til inngrep som vesentlig er begrunnet i kosmetiske hensyn, og heller ikke til behandling av påregnelige følger av slike inngrep. Dette følger av formålsbestemmelsen i folketrygdloven § 5-1.

Tannbehandlingen må være medisinsk nødvendig for å utløse rett til stønad fra folketrygden. Dette følger av folketrygdloven § 5-6 om tannlegehjelp og § 1 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. I merknad til § 1 i forskriften er det understreket at folketrygdloven kun gir rett til stønad til nødvendig og forsvarlig tannbehandling. I de tilfeller der behovet for tannbehandling kan avhjelpes med ukomplisert behandling, skal denne behandlingsformen benyttes fremfor dyrere og/eller mer kompliserte behandlingsformer.

Hvis du er i tvil om pasientens diagnose eller behov for behandling, må du innhente råd fra andre fagpersoner eller henvise til behandler med nødvendig kompetanse.

Siden du som tannlege er ansvarlig for å vurdere hvorvidt pasienten din har krav på stønad til dekning av utgifter til tannbehandling etter folketrygdlovens regler, er det viktig at du holder deg oppdatert på bestemmelser og vilkår som er fastsatt i forskriften og rundskrivet samt innledende bestemmelser og merknader om riktig bruk av de ulike takstene.

Regelverk og takster for stønad til tannbehandling

Som behandlende tannlege må du sette deg inn i følgende regelverk for å kunne kreve stønad fra Helfo: 

folketrygdloven § 5-6 om tannlegehjelp

forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom

rundskriv til folketrygdloven § 5-6. § 5-6 a og § 5-25

takster for tannbehandling

Forskriften er hjemlet i folketrygdloven § 5-6 (tannlegehjelp), § 5-6 a (tannpleierhjelp) og § 5-25 (stønad ved yrkesskade) samt § 22-2 (utbetaling ved direkte oppgjør).

Direkte oppgjør for stønadsberettiget undersøkelse og behandling

Når du som tannlege har inngått en personlig avtale om direkte oppgjør med Helfo, kan du kreve takster for nødvendig undersøkelse og tannbehandling som er stønadsberettiget etter folketrygdens regler. Da blir stønaden utbetalt direkte til deg, og pasientens betalingsplikt overfor deg blir redusert tilsvarende.

Først publisert: 21.01.2021